Mange virksomheter har i dag en datastrategi i en eller annen form. Det kan være en detaljert presentasjon, en visjonserklæring eller en mer omfattende plan som strekker seg over flere år. Men hvis...
Mange virksomheter har i dag en datastrategi i en eller annen form. Det kan være en detaljert presentasjon, en visjonserklæring eller en mer omfattende plan som strekker seg over flere år. Men hvis du spør ledelsen etter noen måneder om strategien fungerer får du ofte ulike svar. Noen kan svare klart og tydelig, mens andre gir mer uklare og vage svar. Et målekort an bidra til å bygge bro mellom et statisk dokument og et styringsverktøy som gir ledelsen et levende bilde av fremdrift.
Målet er å skape noe enkelt med fokus på forretningsmessige resultater og som oppdateres jevnlig slik at du får et konkret grunnlag for å måle fremdrift, diskutere utvikling og finne forbedringer over tid.
Før vi går inn på hvordan man kan lage et målekort er det verdt å reflektere over hvorfor det er nyttig å ha et. Strategiens hensikt er ikke å liste opp aktiviteter men å skape resultater som samlet sett gir virksomheten en ønsket retning og et målekort fungerer som et bindeledd som gjør det mulig å følge opp viktige områder som er avgjørende for å lykkes.
Et slikt verktøy vil hjelpe dere å bringe diskusjonen tilbake til det grunnleggende:
Når ledelsen får innsyn i disse områdene blir samtalene mer presise og fokuset rettes mot det som virkelig teller.
Når vi vet hvorfor vi trenger et Strategy Scorecrad er neste spørsmål hva skal vi måle? Mange faller for fristelsen til å bruke tekniske indikatorer som f. eks. antall datasett, antall grensesnitt eller antall rapporter publisert, men slike tall hjelper ikke ledelsen med å styre strategien.
Det du bør måle er overordnede og forretningsnære indikatorer som viser faktisk utvikling.
Her kan et godt utgangspunkt kan være:
Ingen av disse indikatorene krever avanserte systemer og de kan måles gjennom en enkel undersøkelse blant ledere og nøkkelpersoner. Poenget her er at de sier noe om resultater og ikke aktiviteter. Når du holder målingene enkle og forretningsrettede så skaper du et felles språk mellom forretning og ledelse.
Det trenger ikke å være komplisert å komme i gang, snarere tvert imot så fungerer det best når prosessen er enkel og repeterbar.
Slik kan det gjøres:
Dette skaper en rytme rundt det å måle → diskutere → handle → gjenta. Det handler ikke om full presisjon, men om å etablere en vane med refleksjon og justering og over tid blir dette en naturlig del av hvordan ledelsen styrer datastrategien, på lik linje med økonomi eller andre domenere.
Når virksomheter tar i bruk et målekort for data, vil du også etterhvert merke en endring i hvordan ledere snakker om data. I stedet for generelle diskusjoner om å “bli mer datadrevet” kan de peke på konkrete fakta:: “tillit til datakvalitet har økt, men tilfredsheten med verktøy har gått ned.” Den typen tydelighet gjør det lettere å prioritere innsats og ressurser.
Andre fordeler er:
Et måleort å styre etter for data krever verken avanserte systemer eller tunge prosesser og du kan starte med et regneark og en kort undersøkelse. Det viktigste er å stille de riktige spørsmålene, måle jevnlig og vise resultatene på en tydelig måte.
Med et slikt verktøy på plass tar du datastrategien fra dokument til dialog og ved å bruke det jevnlig får ledergruppen en kontinuerlig mulighet til å følge kursen og diskutere sammen hva som må gjøres.
Hvis din virksomhet ønsker å skape struktur, tydelighet og målbar fremdrift i en del av strategien deres, kan Analysehuset bistå. Vi hjelper ledergrupper med å utforme målekort, etablere gode indikatorer og bygge rapporter som gjør effekten av strategien synlig og handlingsbar.
